Studentenes Landsforbund er Norges største studentorganisasjon og representerer 100 000 studenter ved 31 statlige og private utdannings-institusjoner. StL er partipolitisk uavhengig og ivaretar og fremmer studentenes økonomiske, faglige, kulturelle, sosiale og demokratiske interesser.
Hovedprioriteringer til statsbudsjettet 2010 StL og NSU ble på Landsstyremøte enige om felles statsbudsjettprioriteringer for 2010. Her er sakene vi sammen kommer til å kjempe for: 1. Økt basisbevilgninger til universiteter og høgskoler
For at Norge skal kunne oppnå målet om å utvikle seg til en kunnskapsnasjon, er høyere utdanning et avgjørende satsingsområde. Økt satsning på høyere utdanning og forskning kan gi oss ny kunnskap, forståelse og teknologi til å møte utfordringene vi står ovenfor, og slik være bedre forberedt på fremtiden.
Etter implementeringen av Kvalitetsreformen har undervisningsåret blitt lenger. På grunn av dette opplever mange studenter å komme i en vanskelig økonomisk situasjon hver vår, og finner at de i mai må velge mellom å lese til eksamen eller jobbe for å sikre inntekt i juni. Dette kommer av at Lånekassen regner et studieår som 10 måneder, med siste utbetaling 15. mai, mens mange studenter har siste eksamen langt ute i juni.
3. Bygging av minst 1000 studentboliger, og en øking av tilskuddsatsene
Studentorganisasjonene var meget fornøyd med satsingen på studentboliger i statsbudsjettet for 2009, hvor Regjeringen bevilget 220 millioner til studentboliger. Vi kalte det en historisk satsing, samtidig som vi understreket at det fortsatt vil være stor mangel på studentboliger ved studiestart. Dekningsgraden er fortsatt under 10 % mange steder, og ambisiøse internasjonaliseringsstrategier hos mange institusjoner gjør at en stadig større andel av boligene brukes av internasjonale studenter.
- Statens overordnede ansvar - Høy utdanningskvalitet - Lik rett til utdanning - Studentenes deltakelse og ansvar
Verdibasert utdanning Høgere utdanning skal være tilgjengelig for alle, og det må stilles ressurser til rådighet for å fokusere på dette. Utdanningsinstitusjoner er offentlige institusjoner der det må stilles krav til universell utforming.
Organisering av høgere utdanning Staten har det overordnede ansvar for høgere utdanning og for at utdanningen får et godt finansielt grunnlag for sitt virke.
Dimensjonering Dimensjoneringen av høgere utdanning skal skje i en dialog mellom institusjonen og nasjonalt politisk nivå og skal ta sikte på å ivareta både regionale og nasjonale hensyn.
Finansiering av høgere utdanning Skal først og fremst skje gjennom statlige tilskudd, og bestå av en strategisk basisbevilgning, og en mindre, produksjonsbasert komponent.
Forskningsfinansiering Finansiering av forskning på utdanningsinstitusjonene er primært et statlig ansvar.
Gratisprinsippet Utdanningsinstitusjoner som mottar støtte fra staten skal ikke ha mulighet til å ta betalt for studier fra studentene.
Studiefinansiering Finansieringen skal sikre at studenter som ønsker det, uavhengig av bakgrunn, skal kunne ta en høgere utdanning. Finansieringen skal legge til rette for at studenter kan studere på heltid.
Forskningsbasert utdanning Utdanning skal være basert på den nyeste viten, det fremste innen forskning, oppdatert erfaringskunnskap, samt utviklingsarbeid innenfor fagfeltet.
Studentaktiv forskning Gjennom deltakelse i forskningsprosjekter får studentene erfaringer fra skjæringsfeltet mellom teori og praksis, og en bedre innsikt i egen kunnskap og kompetanse.
Forskerutdanning Det må være et mål at 30 prosent av de faglige ansatte på bachelornivå og 50 prosent av de faglige ansatte på masternivå har førstekompetanse.
Rekruttering Det må legges vekt på aktivt rekrutteringsarbeid blant annet gjennom økning i PhD-stillinger og stipendiatstillinger.
Fusk Studentene har ansvaret for å gjøre seg kjent med de regler og rutiner som er utarbeidet og informert av institusjonene vedrørende fusk.
Praksis Praksis må underlegges de samme krav til kvalitetssikring som resten av utdanningen. Institusjonen har det overordnede ansvaret for studenten i praksis.
Skikkethetsvurdering I alle helse-, sosial- og lærerutdanninger skal studentene gjennomgå skikkethetsvurdering.
Politiattest Politiattest skal leveres både ved opptak og i forkant av hvert studieår for alle lærerutdanninger og i de helse og sosialfagutdanninger med klient/ pasientnær praksis.
Sensur For å sikre en best mulig vurdering skal det være et krav om ekstern sensor ved karaktergivende vurdering av alle arbeid med mer enn 15 studiepoengs omfang.
Kvalitetssikring Kvalitetssikringen av høgere utdanning skal være en toleddet prosess og innebære både godkjenning av institusjonens system for kvalitet samt en akkreditering av institusjonen.
Opptak Generell studiekompetanse skal som hovedregel være utgangspunkt for opptak til norsk høgere utdanning. Relevante karakter- og praksiskrav kan stilles ved enkelte utdanninger.
Studentboliger Staten har ansvaret for tilskudd til studentboligbygging. Byggetakten må være av en slik grad at det til enhver tid er tilstrekkelig med boliger.
Helse- og sosialhjelp Vertskommunene har ansvaret for å tilby helsetjeneste til alle studenter som bor i kommunen under utdanningen. Alle institusjoner skal tilby en helse- og rådgivingstjeneste.
Kollektivtilbud Alle studenter, uavhengig av alder og studiested, skal få studentrabatt.
Pensjonspoeng Det bør gis pensjonspoeng tilsvarende omsorgspoeng ved fullført gradsutdanning med varighet på tre år eller mer.
Studentkultur Studentenes bidrag til kulturen i samfunnet er vesentlig og det er derfor essensielt at både det økonomiske og fysiske skal tilrettelegges for dette.
Realkompetanse Man skal kunne vurderes på bakgrunn av realfagskompetanse.
Medvirkning Studentene skal ha en lovfestet rett til å delta i styrer og kollegiale organer med minimum 20 prosent, og med minst to representanter.
Internasjonalisering På samme måte som det er et mål at alle studenter skal ha et utenlandsopphold i løpet av studietiden, bør det være et mål at alle faglig tilsatte har et opphold i utlandet hvert femte år.
